Category Archives: Norge

Standard sizes of image files

L5 was originally defined as high-resolution with dimensions of 2000×3000 pixels. Subsequently, L4, L3, L2, and L1 were introduced, with L1 being the smallest size. In practice, this translated to L5, L3_5, L2, and L1. L3_5 was introduced as a screen-adapted size. L4 and L3 have not been in practical use. Images in the respective sizes were placed in catalogs with these names, such as L5, etc. In the raw material, there may be other catalogs as well, such as L5R, which contain untreated L5 jpg files. If there are also RAW or NEF catalogs present, these will contain raw files from Sony and Nikon, respectively. In recent years, L6 has also been adopted because the images are so large that in practice, a downscaled L5 is used, but there is a desire to have access to the highest resolution as well.

Scanned material varies in size based on the size of the negatives. Film is scanned at 2400 DPI, determined based on time spent and resolution. We observe the film’s grain structure and thus extract most of the negatives. Scanned 6×7 material is approximately 6000×5000 pixels and is stored untouched in a catalog named L6R, L6, or L6K, where L6, L6R, or L6K indicates contrast-enhanced images.

L6 – largest image files, where applicable
L5 – width approximately 3000 pixels
L3_5 – width 1135 pixels
L2 – height 256 pixels
L1 – height 128 pixels

Immediately after photography, the images are copied to a disk. A catalog is established with a sequential number and a brief description of the contents. The images are then placed directly into a catalog, for example, L5R. Subsequently, the file names are changed to the sequential number series used. After this, a backup is performed. Only after this is done are the memory cards formatted.

Assignment of project numbers and image numbers is done in a spreadsheet. The number of images is entered manually, and the image numbers are used to verify the quantity.

Datasets

The datasets associated with or contained within the image files vary. Scanned files are initially devoid of EXIF and IPTC data (standard data structures in image files). From 1996, some data is external to the files or contained within the image files. This data is used to place the images on the map and provide the direction in which the images were taken.

End Product

After positioning the images in GIS, images and datasets are stored by municipality, according to a standard setup. The dataset can be stored in WGS zone 32, WGS zone 33, as well as associated SOSI files. All image formats are generated.

Images and data are structured as follows, under the county with county number: 03

As the counties and municipalities receive new numbers, these are added under these numbers during updates.

Then, with municipality number and name: 03 – Oslo + Continuing year, image types, image catalogs, and metadata.

The images are normally in JPG format. Additionally, there may be catalogs containing so-called “raw” files. Scanned material will usually contain raw scans in an L6R catalog.

This end product is in data formats known as industry standards

Eksempel foto dekning, “Ariel” settet

Her er et eksempel på dekningen av Ariel-bilder i Kongsvinger kommune. Seriene strekker seg fra 1983 til 1992. I et omfattende arkiv på 500 000 bilder er alt nå delt opp etter kommunenivå. Opprinnelig ble disse bildene sortert etter kommunegrenser fra 2013. På den tiden ble ikke kommunegrensene tatt hensyn til under fotograferingen, da alt var basert på dørsalg av bilder. Nå, i ettertid, genereres enkeltpolygoner for hvert bilde, og alle bilder er skannet. Dermed er grensene mellom kommunene absolutt tydelige. Nye datasett blir nå tilpasset kommunegrensene fra 2024.

Normalfoto / Normalphoto

Normalfoto i denne sammenhengen med flyfotografering innebærer bruk av et fullformatkamera (24×36 mm) med 85 mm brennvidde og en flyhøyde på 1000 fot. Motivbredden er vanligvis mellom 250-300 meter, blant annet avhengig av faktorer som topografi. Optimalt bruksområde i motivet er normalt 1/4 – 1/3 opp fra bunnen i bildet. Avstanden fra kameraet til dette området er omtrent 500 meter. Bildet her illustrerer tettheten av fotograferingen. Det blir tatt bilder i linjer med 200 meters mellomrom, i begge retninger.
—————————————
Normalphoto in this context of aerial imaging involves the use of a full-frame camera (24×36 mm) with an 85 mm focal length and a flying altitude of 1000 feet. The width of the subject is typically between 250-300 meters, depending on factors such as topography. The optimal placement in the frame is usually 1/4 – 1/3 up from the bottom. The distance from the camera to this area is approximately 500 meters. The image here illustrates the density of the photography. Pictures are taken in lines with intervals of 200 meters in both directions.

Vertikale bilder / Vertical images

Vertikale bilder, flyfotografier tatt mer eller mindre rett ned, innebærer at det forhåpentligvis finnes et punkt rett under i bildet. Dette har tradisjonelt vært grunnlaget for orthofoto, som igjen kan danne grunnlaget for kart og oppdatering av kart. Personlig har jeg valgt å levere dette som fotografier i stedet for å gå gjennom prosessen med å generere bilder (orthofoto) der man kan måle avstander. Jeg har gjort dette i mindre målestokk, der åtte til ti bilder er sydd sammen. Når det gjelder større serier, snakker vi om hundrevis, kanskje tusenvis av bilder, kreves kraftige dataverktøy for å utføre jobben. Det er mulig at kunstig intelligens (KI) snart vil kunne håndtere dette. Ting utvikler seg!

————————————
Vertical images, aerial photographs taken more or less directly downward, imply that there is hopefully a point directly below in the image. This has traditionally formed the basis for orthophoto, which, in turn, can serve as the foundation for maps and map updates. Personally, I have chosen to deliver this as photographs instead of going through the process of generating images (orthophoto) where distances can be measured. I have done this on a smaller scale, where eight to ten images are stitched together. When it comes to larger series, we are talking about hundreds, perhaps thousands of images, requiring powerful computational tools to perform the job. It is possible that artificial intelligence (AI) will soon be able to handle this. Things are evolving!

Praktisk bruk av skråfoto / Practical use of oblique aerial photography

Skråfoto er flyfotografering skrått ut av flyet. Tradisjonelt betyr flyfoto bilder tatt i sammenheng med fotografering til kartproduksjon. Bruken av skråfotoene i kommunal sammenheng avgrenser seg selvfølgelig til om de har bildene. Det blir fort vanskeligere for privatpersoner.

Sak 1: En person kontaktet meg. Problemet var at han hadde kjøpt en toppleilighet, men at verandaen/uteplassen var ikke godkjent eller i arkivet. Kommunen fant heller ikke noe i sine fotoarkiver. Kjøperen av nummer fem over 25 år og noen spørsmål i den rekken ga svaret at uteplassen alltid hadde vært der. I mitt arkiv et 27 år gammelt bilde ga svaret, den var der i 1996.

Sak 2: Jeg blir oppringt. En kar hadde begynt å reparere en brygge. Den var gammel og bestod stort sett av stein, stor stein. Folk fra kommunen beordret stopp “Ulovelig”. De så ikke steinen under vann, og kystlinjen så urørt ut på alt av kartverk. Poenget var å vise steinene i sjøen, gjerne langt tilbake. 21 år gamle bilder fra mitt arkiv ble hans redning.

Sak 3: En arkitekt ringte. Han hadde ledet byggingen av en hytte nær sjøen etter at de hadde fått tillatelse å rive to eldre falleferdige fritidsbygg. Alt gikk såre vel. Adgangen til sjøen var vanskelig, og trappen ned til sjøen var svært dårlig. De bygget ny, og reaksjonen kom fra kommunen rett etter: “Der har det aldri vært noen trapp”. Igjen var bilder redningen, denne gangen 21 år gamle. Saken ble reddet.

Siste sak nå, ut av mange, mange flere.

Sak 4: En familie hadde kjøpt en eiendom med tre meter strandlinje. Tre menn fra kommunen gikk over strandlinjen og lette bokstavelig talt etter ulovligheter. Et mangefasetters brev til grunneier med krav om tilbakestilling. Saken hadde tatt mye tid og tok fortsatt mye tid, inntil grunneier fant fram til meg. Kommunen hadde gått gjennom alt av bildemateriell og fant ikke spor av noen aktivitet på parsellen. Alt ble løst når jeg fant fram bilder fra 1993. Det var klart grunneier hadde rett. Resultatet ble en heftig diskusjon hvor spørsmålet ble “Hvorfor satt ikke kommunen med dette bildemateriellet? De kunne spart seg selv tid og ikke minst spart seg i forhold til å påføre helt unødvendig ubehag ovenfor privatpersoner.

Men for all del, stopp ulovlig bygging!
————————————-
Oblique photos are taken at an angle from the aircraft. Traditionally, aerial photos refer to images taken in conjunction with mapping photography. The use of oblique photos in a municipal context naturally depends on whether they have the images. It quickly becomes more challenging for private individuals.

Case 1: A person contacted me. The issue was that he had purchased a penthouse, but the veranda/patio was not approved or in the records. The municipality also found nothing in its photo archives. The buyer of number five over 25 years and some questions in that regard gave the answer that the patio had always been there. In my archive, a 27-year-old photo provided the answer; it was there in 1996.

Case 2: I received a call. A guy had started repairing a pier. It was old and mostly made of large stones. Municipal officials ordered a stop, claiming it was “illegal.” They did not see the stones underwater, and the coastline appeared untouched on all maps. The point was to show the stones in the sea, preferably far back. 21-year-old photos from my archive became his salvation.

Case 3: An architect called. He had overseen the construction of a cottage near the sea after receiving permission to demolish two older, dilapidated recreational buildings. Everything went very well. Access to the sea was difficult, and the stairs down to the sea were very poor. They built a new one, and the reaction from the municipality came right after: “There has never been any stairs there.” Again, pictures were the savior, this time 21 years old. The case was saved.

The last case now, out of many, many more.

Case 4: A family had purchased a property with three meters of shoreline. Three men from the municipality walked along the shoreline and literally searched for violations. A multi-page letter to the landowner demanding restoration. The case had taken a lot of time and continued to take a lot of time until the landowner found me. The municipality had gone through all the photographic material and found no traces of any activity on the plot. Everything was resolved when I found pictures from 1993. It was clear the landowner was right. The result was a heated discussion, with the question being, “Why didn’t the municipality have this photographic material? They could have saved themselves time and, not least, spared themselves from causing completely unnecessary discomfort to private individuals. But by all means, stop illegal construction!

Detalj av samme bilde.

Når detaljene teller! When details matter!

Når detaljene teller! Flyfoto til teknisk bruk er et felt hvor oppløsning/detaljgrad er viktig, ja faktisk viktigere enn flere andre egenskaper. Kameraet jeg bruker i dag er fullformat og har en 45,7 megapiksel sensor. Med angitte 8256×5504 piksler blir dette totalt 45441024 piksler på sensoren. Bildefilene i JPG-format er typisk på 17-22 MB. Oppsettet for dette bildet er 300 meters flyhøyde, 85 mm objektiv med fastskrudd fokus på uendelig. Motivets bredde er 250 meter. Resultatet er en pikseloppløsning på 3.028 CM. Det er detaljene som teller.
———————————
When details matter! Aerial photography for technical use is a field where resolution/detail level is crucial, indeed more important than several other characteristics. The camera I currently use is full-frame and has a 45.7-megapixel sensor. With specified 8256×5504 pixels, this amounts to a total of 45,441,024 pixels on the sensor. The image files in JPG format are typically 17-22 MB. The setup for this image includes a 300-meter flying altitude, an 85mm lens with a fixed focus set to infinity. The width of the subject is 250 meters. The result is a pixel resolution of 3,028 CM. It’s the details that matter.

Standard størrelser på bildefiler / Standard Image File Sizes

I sin tid ble L5 definert som høyoppløselig med dimensjonene 2000 x 3000 piksler. Etter dette ble L4, L3, L2 og L1 introdusert, med L1 som den minste størrelsen. I praksis har disse størrelsene blitt til L5, L3_5, L2 og L1. L3_5 ble innført som en skjermtilpasset størrelse. L4 og L3 har ikke blitt praktisk brukt. Bildene i de ulike størrelsene ble organisert i kataloger med tilsvarende navn, for eksempel L5 osv. I råmaterialet kan det også finnes andre kataloger, som for eksempel L5R, som inneholder ubehandlede L5 jpg-filer. Hvis det også er kataloger som heter RAW eller NEF, inneholder disse filer i råformat fra henholdsvis Sony og Nikon. I de senere årene har også L6 blitt tatt i bruk. Dette er fordi bildene er så store at i praksis bruker man en nedskalert L5 i det daglige arbeidet, men ønsker fortsatt tilgang til de høyest mulige oppløsningene.

Størrelsen på skannet materiale varierer basert på størrelsen på negativene. Film skannes med en oppløsning på 2400 DPI, bestemt ut fra tidsbruk og oppløsning. Vi kan observere filmens kornstruktur og har derfor hentet ut det meste av informasjonen fra negativene. Skannet materiale i størrelse 6×7 har dimensjonene ca. 6000 x 5000 piksler og lagres uendret i en katalog med navnet L6R. L6 eller L6K refererer deretter til katalogen med bilder som er kontrastforbedret.

L6: De største bildefilene, der det er relevant.
L5: Bredde på ca. 3000 piksler.
L3_5: Bredde på 1135 piksler.
L2: Høyde på 256 piksler.
L1: Høyde på 128 piksler.
…………………………………………………….

In its time, L5 was defined as high-resolution with dimensions of 2000 x 3000 pixels. Following this, L4, L3, L2, and L1 were introduced, with L1 being the smallest size. In practice, these sizes have evolved into L5, L3_5, L2, and L1. L3_5 was introduced as a screen-adapted size. L4 and L3 have not been practically used. The images in the respective sizes were organized in directories with corresponding names, such as L5, and so on. In the raw material, there may also be other directories, such as L5R, containing untreated L5 jpg files. If there are also directories named RAW or NEF, these contain files in raw format from Sony and Nikon, respectively. In recent years, L6 has also come into use. This is because the images are so large that, in practice, a downscaled L5 is used in daily work, but there is still a desire to have access to the highest possible resolutions.

The size of scanned material varies based on the size of the negatives. Film is scanned at a resolution of 2400 DPI, determined by time usage and resolution. We can observe the grain structure of the film and have thus extracted most of the information from the negatives. Scanned material in the size of 6×7 has dimensions of approximately 6000 x 5000 pixels and is stored unchanged in a directory named L6R. L6 or L6K then refers to the directory containing contrast-enhanced images.

L6: The largest image files, where relevant.
L5: Width of approximately 3000 pixels.
L3_5: Width of 1135 pixels.
L2: Height of 256 pixels.
L1: Height of 128 pixels.

Normalfoto / NOR

Normalfoto, forkortet til NOR ble definert allerede i 1995. Enkelt sagt: 300 meters flyhøyde over bakken med normal flyhastighet og rette linjer under fotograferingen. Et bilde for hvert tredje sekund. Bakgrunnen for flyhøyden var at dette var lovelig minimumshøyde og med hastigheten at vi hadde mer å gå på ved eventuell motorkutt. Vi var avhengig av å fly så lavt som mulig så lenge det var snakk om analoge kamerar, det vil si med film for å få detaljgjenngivelsen så god som mulig.

Fra 1995 og fram til høsten 2002 var det Canon T90 med 85 mm objektiv som ble benyttet til NOR fotografering. Motivbredden lå på 250-300 meter avhengig av topografien.
…………………………………………
The term “Normalfoto,” abbreviated as NOR, was defined back in 1995. Simply put, it involved flying at an altitude of 300 meters above ground with normal flying speed and capturing images along straight lines. One picture was taken every three seconds. The reason for the specified flying altitude was that it was the legally mandated minimum height, and it allowed for some margin in case of engine failure, given the speed at which we were flying. We needed to fly as low as possible, especially when using analog cameras—meaning film cameras—to achieve the best possible detail reproduction.

From 1995 until the fall of 2002, the Canon T90 with an 85 mm lens was used for NOR photography. The width of the captured scene ranged from 250 to 300 meters, depending on the topography.

Narvik

Eldre skråfoto kan ha flere fordeler i offentlig forvaltning / Older aerial photos may have several advantages in public administration.

Historisk perspektiv: Eldre skråfoto gir et verdifullt historisk perspektiv som kan være nyttig for å forstå endringer i landskapet over tid. Dette kan være spesielt relevant for arealplanlegging, byutvikling og miljøovervåking.

Kartlegging av endringer: Ved å sammenligne eldre skråfoto med nyere bilder kan man identifisere og kartlegge endringer i infrastruktur, vegetasjon og bebyggelse. Dette er viktig for å oppdatere kartdata og forvalte ressurser effektivt.

Dokumentasjon av kulturminner: Eldre skråfoto kan være en verdifull kilde for å dokumentere og bevare kulturminner og historiske steder. Dette kan styrke kulturminnevernet og bidra til bevaring av kulturarv.

Planlegging og utvikling: For offentlig forvaltning kan eldre skråfoto være til nytte i planlegging og utvikling av områder. Det gir beslutningstakere et bedre grunnlag for å vurdere tidligere beslutninger, forutse endringer og planlegge for fremtiden.

Klimaendringer: Eldre skråfoto kan bidra til å forstå klimaendringer og deres påvirkning på landskapet. Ved å analysere endringer over tid kan man få innsikt i hvordan klimaet påvirker naturressurser og samfunn.

Kostnadseffektivitet: Bruk av eldre skråfoto kan være kostnadseffektivt, spesielt hvis det ikke er nødvendig å oppdatere bilder hyppig. Dette kan frigjøre ressurser som ellers ville blitt brukt på hyppige oppdateringer og vedlikehold.

Samlet sett kan eldre skråfoto være en verdifull ressurs for offentlig forvaltning ved å gi innsikt, støtte beslutningstaking og bidra til bærekraftig utvikling.
————————————————–
Historical Perspective: Older oblique aerial photos provide a valuable historical perspective that can be useful in understanding changes in the landscape over time. This can be particularly relevant for land-use planning, urban development, and environmental monitoring.

Mapping Changes: By comparing older oblique aerial photos with more recent images, one can identify and map changes in infrastructure, vegetation, and buildings. This is crucial for updating map data and managing resources efficiently.

Documentation of Cultural Heritage: Older oblique aerial photos can be a valuable source for documenting and preserving cultural heritage sites. This can enhance cultural heritage conservation efforts and contribute to the preservation of cultural assets.

Planning and Development: For public administration, older oblique aerial photos can be beneficial in planning and developing areas. It provides decision-makers with a better foundation for assessing past decisions, anticipating changes, and planning for the future.

Climate Change: Older oblique aerial photos can contribute to understanding climate change and its impact on the landscape. By analyzing changes over time, insights into how climate affects natural resources and societies can be gained.

Cost Efficiency: The use of older oblique aerial photos can be cost-effective, especially if frequent updates are not necessary. This can free up resources that would otherwise be spent on frequent updates and maintenance.

Overall, older oblique aerial photos can be a valuable resource for public administration by providing insights, supporting decision-making, and contributing to sustainable development.

Dekning Harstad

Harstad kommune, Ariel bildene / Harstad Municipality, Aerial Images

Ariel-bildene er en serie bilder fra perioden 1982-1993 som dekker store deler av Norge. Antallet bilder fra Harstad kommune, Norge, er 2083 stykker, datert mellom 1985 og 1990. Eksakt fotodato for bildene fra 1985 er tapt, men årstallet er bekreftet. Derfor er bildene fra 1985 merket 01. januar 1985, en dato som ellers ikke er i bruk. Bildene fra 1990 har i stor grad angitt fotodato. Dette er en vakkert sammensatt samling av norsk kulturhistorie, brukt som dokumentasjon for alt som er avbildet.
………………………
The Ariel images constitute a series of photographs taken between 1982 and 1993, covering extensive parts of Norway. The number of images from Harstad Municipality, Norway, totals 2083, dated between 1985 and 1990. The exact photo date for the 1985 images is lost, but the year is confirmed. Consequently, the images from 1985 are labeled January 1, 1985, a date otherwise not in use. The images from 1990 largely indicate the exact photo date. This collection serves as a beautifully composed archive of Norwegian cultural history, utilized for documentation purposes regarding everything depicted.

Alt om et trafikkskilt / All about a Traffic Sign

Det ser ut til at flere kommuner nå sikrer seg skråfoto, og dette er noe som også privatpersoner viser økende interesse for, særlig når det gjelder “historiske” skråfoto. Hva som anses som viktig varierer betydelig fra person til person.

Jeg ønsker å belyse en situasjon der en privatperson henvendte seg til kommunen med bekymring. Hun opplevde frustrasjon da det ble plassert et parkeringsforbudsskilt på hennes side av veien. Ifølge henne var skiltet feilplassert. Kommunen hevdet imidlertid at de hadde satt opp skiltet der det alltid hadde stått, etter en vedlikeholdsprosess på veien.

Denne saken førte til at privatpersonen måtte bruke betydelig tid og ressurser for å dokumentere at kommunen tok feil. Heldigvis kunne saken løses ved hjelp av skråfoto som viste klart og tydelig at skiltet faktisk var blitt flyttet i forbindelse med veivedlikeholdet. Dette førte til en korreksjon fra kommunens side, og skiltet ble flyttet tilbake til riktig sted.

Det er klart at tilgangen til slike skråfoto er avgjørende for å unngå slike misforståelser og feilplasseringer. Kommuner bør vurdere å ha tilgjengelige skråfoto allerede ved gjennomføring av vedlikeholdsarbeid eller i det minste som en ressurs for å korrigere eventuelle feil tidlig i prosessen.
—————————
It appears that several municipalities are now securing oblique aerial photographs, and this is something that private individuals are also increasingly interested in, especially when it comes to “historical” oblique photos. What is considered important varies significantly from person to person.

I would like to highlight a situation where a private individual contacted the municipality with concern. She experienced frustration when a no-parking sign was placed on her side of the road. According to her, the sign was misplaced. However, the municipality claimed that they had placed the sign where it had always been, following a road maintenance process.

This case led the private individual to spend considerable time and resources documenting that the municipality was mistaken. Fortunately, the matter was resolved with the help of oblique photos, clearly showing that the sign had indeed been moved during the road maintenance. This prompted a correction from the municipality, and the sign was relocated to the correct position.

It is evident that access to such oblique photos is crucial to avoid misunderstandings and misplacements. Municipalities should consider having oblique photos available either during maintenance work or at least as a resource to correct any errors early in the process.

Bruksverdien av skråfoto (flyfoto) øker The utility value of oblique aerial photography is increasing.

Verdien av skråfotografi (flyfoto). Det har lenge vært kjent at nytt skråfotografi (flyfoto) har høy verdi, for så å synke i verdi i årene som følger. Nå ser det ut til at skråfoto som har passert 15 år, øker betydelig i verdi igjen. En helt uvurderlig dokumentasjon av hvordan ting var. Dette er ikke bare skriftlig materiale der det som er nedtegnet, er nedtegnet. Her vises faktiske situasjoner på et bestemt tidspunkt.

The value of oblique photography (aerial photography). It has long been recognized that new oblique photography (aerial photography) holds high value initially, only to decrease in value in the subsequent years. However, it appears that oblique photographs surpassing 15 years in age are experiencing a significant increase in value once more. They provide an invaluable documentation of how things used to be. This is not merely written material where what’s documented is written down; it displays actual situations at a specific point in time.

Norgesarkivet – nummerkoder oppdatert, juli 2018

Alle bildene har sitt unike bildenummer. Dette består alltid av åtte siffer. De ett eller to første angir opphav, i hovedsak type original materiale og etter spesifikke nummerserier. De fire eller fem sifrene i midten angir løpenummer i serien (ofte den enkelte film).

De to siste siffer angir bildenummeret på filmen.

På digitalt materiale er det en løpende nummer serie.

Serienes ett eller to første siffer:

12 = analoge opptak – Mapaid

14 = analoge opptak – Mapaid

16 = analoge opptak – Mapaid

17 = analoge opptak, diverse formater – Mapaid

18 – analoge opptak – Ariel 4″x5″ = 10,2×12,7 cm, samt andre diverse Ariel.

50 = digitale opptak – Mapaid

57 = analoge opptak – Ariel 4,5*6

58 = analoge opptak – Ariel 135 film

4 = er fortsettelsen på 57 og 58 serien, men der serienummeret er fem siffer framfor det normale fire.

59 = analoge opptak – Ariel 6*7

62 = analoge opptak – Mapaid 6*7. I enkelte tilfeller også 135 film om de er i samme nummerserie

63 = analoge opptak – Mapaid 135 film

Det finnes videre serier som ikke tilhører Norgesarkivet

21 = Sverige

31 = Danmark

82 = Løpsbilder, deltagerbilder av blant annet Oslo Maraton

85 = Estland

92 = Skole/barnehagebilder, klassebilder, gruppebilder og portretter 1980 årene

93 = Skole/barnehagebilder, klassebilder, gruppebilder og portretter 1990 årene

94 = “Bakke” bilder – Familien

95 = “Bakke” bilder – Lasse Tur
955 = Nye digitale bakkefoto

97 = Bilder av annet opphav.

Store deler av arkivet er ferdig posisjonert ned til enkeltbilder i kartsystem.

Arielarkivet

Ved endel bildeserier har vi ikke kartdata. Via kunderegisteret har vi bladd oss igjennom og notert opp stedsnavn.
Det viser seg at det en stor del fra Nordland, Troms og Finnmark. Trolig har det her blitt brukt kart av annen type en standard 1:50.000. Enkelte 1:50.000 kart er også borte, men det er forsvinnende få. Det vil basert på stedsopplysningene bli produsert en polygon for hver serie. Med det er ca. 40.000 bilder til plassert i databasen.

2018-05-30 (1)

Analogarkivet av Norgesarkivet er nå skannet

Her er bilder fra den siste serien som ble skannet av Ariel delen. Totalt har Arieldelen 554820 unike bildefiler. Nå er det opprydding i å fjerne polygoner(kartdata) uten bilder og finne lokalitet på biler uten polygoner. Der er også en serie med bedriftsbilder som faller litt utenfor den vanlige598200033 standarden.

Standard størrelser på bildefiler

L5 ble i sin tid definert som høyoppløselig og da med 2000*3000 piksler. Deretter kom L4, L3, L2 og L1. L1 som minste størrelse. I praksis ble dette til L5, L3_5, L2 og L1. L3_5 kom inn som en skjermtilpasset størrelse. L4 og L3 har ikke vært i praktisk bruk. Bildene i de respektive størrelsene ble lagt i kataloger med disse navnene, L5 osv. I råmaterialet kan det ligge andre kataloger også, som L5R som vil være ubehandlede L5 jpg filer. Om det også ligger RAW eller en NEF katalog der vil dette være raw filer fra henholdsvis Sony og Nikon. De siste årene er også L6 tatt i bruk, dette fordi bildene er så store at man i praksis bruker en nedskalert L5 i praktisk arbeid, men ønsker å ha tilgang til de høyest oppløselige også.

Skannet materiale varierer i størrelse basert på negativenes størrelse. Film blir skannet i 2400 DPI, konkludert etter tidsbruk og oppløsning. Vi ser filmens kornstruktur og har da i det hele hentet ut det meste av negativene. Scannet 6*7 materiale ligger på ca 6000*5000 piksler og blir da lageret urørt som i katalog med navn L6R, L6 eller L6K er da navnet på katalogen med bilder som er kontrasthevet.

L6 – de største bildefilene, der det er aktuelt
L5 – bredde på ca 3000 piksler
L3_5 – bredde på 1135 piksler
L2 – høyde på 256 piksler
L1 – høyde på 128 piksler

Etter fotoopptak

Rett etter fotoopptak blir bildene kopiert over på disk. Det etableres en katalog som får et løpenummer og med en kort innholdsbeskrivelse. Bildene legges rett under i en katalog som f. eks L5R. Deretter endres filnavnet til den løpende nummerserie som benyttes. Etter dette kjøres det backup. Først når dette er gjort formateres minnekortene opp.

Tildeling av prosjektnummer og bildenummer blir gitt i et regnearkoppsett. Antall bilder blir lagt inn manuelt og bildenumrene benyttes til kontroll av antallet.
Datasett
Det varierer litt hva som finnes av datasett i eller til bildefilene. Skannede filer er i utgangspunktet tomme for data i EXIF og IPTC (Standard data struktur i bildefiler). Fra 1996 er dels data eksternt fra filene og eller i bildefilene. Dette benyttes til å plassere bildene i kartet og gi retning bildene er fotografert i.

Sluttproduktet
Etter posisjonering av bildene i GIS, lagres bilder og datasett kommunevis, etter standard oppsett.
Datasettet kan lagres i WGS sone 32, WGS sone 33 samt tilhørende SOSI filer. Alt av bildeformater genereres opp.

Bilder og data ligger i denne strukturen, her under fylke med fylkesnummer: 03

Deretter med kommunenummer og navn: 03 – Oslo+Videre år, type bilder, bildekataloger og metadata

Bildene er normalt i jpg format. I tillegg kan det ligge kataloger med såkalte «raw» filer. Skannet materiale vil som regel inneholde rå skannet i en L6R katalog.

Datakatalogen inneholder, såkalt Shape fil sett og SOSI fil.

Dette sluttproduktet er i dataformater, kjent som industristandarder.

Norgesarkivets skanning del, nærmer seg ferdig

Totalt startet det med i overkant av ca 600.000 analoge bilder.
Av Ariel delen med utgangspunkt ca 500.000 bilder, er det de siste 8.000 som nå blir skannet. Skanningen blir ferdigstilt i løpet av september 2017. Alle skann har systematisk blitt gjennomgått og der en finner avvik, blir bildet skannet på nytt.

Alle digitale kart blir oppdatert daglig. Kartdata og bilder er systematisk organisert inn under den enkelte kommune. Vi har holdt oss til kommuneinndelingen pr. 2013. Oppdateringer ved kommuneendringer er enkel i og med at digitale bildedata er knyttet til koordinater.

Utfordringene nå er serier avmerket i kartet som vi ikke har bilder til. Bilder vi har, som ikke har kartdata samt noen serier med dublettnummer. Det siste er mest representert i starten av fotograferings perioden.

Det ligger også med en større serie industri foto, som i hovedsak er registert med bedriftens navn. Disse kan bli plassert med enkeltpolygon.

Norgesarkivet – nummerkoder oppdatert

Alle bildene har sitt unike bildenummer. Dette består alltid av åtte siffer. De ett eller to første angir opphav, i hovedsak type original materiale og etter spesifikke nummerserier. De fire eller fem sifrene i midten angir løpenummer i serien (ofte den enkelte film).

De to siste siffer angir bildenummeret på filmen.

På digitalt materiale er det en løpende nummer serie.

Serienes ett eller to første siffer:

12 = analoge opptak – Mapaid

14 = analoge opptak – Mapaid

16 = analoge opptak – Mapaid

17 = analoge opptak, diverse formater – Mapaid

18 – analoge opptak – Ariel 4″x5″ = 10,2×12,7 cm, samt andre diverse Ariel.

50 = digitale opptak – Mapaid

57 = analoge opptak – Ariel 4,5*6

58 = analoge opptak – Ariel 135 film

4 = er fortsettelsen på 57 og 58 serien, men der serienummeret er fem siffer framfor det normale fire.

59 = analoge opptak – Ariel 6*7

62 = analoge opptak – Mapaid 6*7. I enkelte tilfeller også 135 film om de er i samme nummerserie

63 = analoge opptak – Mapaid 135 film

Det finnes videre serier som ikke tilhører Norgesarkivet

21 = Sverige

31 = Danmark

82 = Løpsbilder, deltagerbilder av blant annet Oslo Maraton

85 = Estland

92 = Skole/barnehagebilder, klassebilder, gruppebilder og portretter

94 = “Bakke” bilder – Ulf Tur

95 = “Bakke” bilder – Lasse Tur
955 = Nye digitale bakkefoto

Store deler av arkivet er ferdig posisjonert ned til enkeltbilder i kartsystem.

Norgesarkivet, Ariel delen

2016-08-22 13.32.40

2016-08-22 14.21.32

De siste kartene er nå på plass. Resten av skanningen blir gjennomført, dels med prioritering på ferdigstilling av enkeltkommuner. Bilder og metadata har høy kvalitet.

Kode 18 er lagt til i “Nummerkoder”

Kode 18 består av noen hundre 4″x 5″ av tidlig Ariel
Ser ut til å bestå av enkeltobjekter som industribygg, parker o.l.

18 – analoge opptak – Ariel 4″x5″ = 10,2×12,7 cm samt andre diverse Ariel.

Hva er Norgesarkivet?

Norgesarkivet består av 1,5 millioner flyfoto/skråfoto. Bilder fra det meste og det beste av Norge. Et unikt tidsbilde fra perioden 1983 og fram til 2013. Av disse er ca 1 million bilder GEO referert, resten er på vei. Ca halvparten av materialet er basert på analog film. Av dette materialet er det ca 220.000 som pr i dag ikke er skannet, men det er på vei.

Norgesarkivet – nummerkoder

Alle bildene har sitt unike bildenummer. Dette består alltid av åtte siffer. De ett eller to første angir opphav, i hovedsak type original materiale og etter spesifikke nummerserier. De fire eller fem sifrene i midten angir løpenummer i serien (ofte den enkelte film).

De to siste siffer angir bildenummeret på filmen.

På digitalt materiale er det en løpende nummer serie.

Serienes ett eller to første siffer:

12 = analoge opptak – Mapaid

14 = analoge opptak – Mapaid

16 = analoge opptak – Mapaid

17 = analoge opptak, diverse formater – Mapaid

18 – analoge opptak – Ariel 4″x5″ = 10,2×12,7 cm, samt andre diverse Ariel.

50 = digitale opptak – Mapaid

57 = analoge opptak – Ariel 4,5*6

58 = analoge opptak – Ariel 135 film

4 = er fortsettelsen på 57 og 58 serien, men der serienummeret er fem siffer framfor det normale fire.

59 = analoge opptak – Ariel 6*7

62 = analoge opptak – Mapaid 6*7. I enkelte tilfeller også 135 film om de er i samme nummerserie

63 = analoge opptak – Mapaid 135 film

Det finnes videre serier som ikke tilhører Norgesarkivet

21 = Sverige

31 = Danmark

85 = Estland

94 = “Bakke” bilder – Ulf Tur

95 = “Bakke” bilder – Lasse Tur

Store deler av arkivet er ferdig posisjonert ned til enkeltbilder i kartsystem.

Norgesarkivets bildetyper

Definisjonene av bilde typer ble etablert i 1995 – 1996. Målet var å få rimelig ensartede bilder i form av utsnitt og detaljgrader. Bildeoppløsningen har økt med årene uten at dette har påvirkning på utsnittet.

Bildetypene er:
NOR – Normalfoto. Flyging i 1000-1200 fot med 85 mm til fullformat. Normalt et bilde hvert tredje sekund
OVR – Oversiktsfoto. Flyging i 1600-2000 fot med 50 mm til fullformat. Normalt et bilde hvert sjette sekund.
OBJ – Objektfoto. Varierende høyder og objektivbruk. Typisk er enkeltbilder som viser hele havneanlegg, fjellområder med også ned til detaljer som enkelte veikryss.
VER – Vertikal. Bilder tatt rett ned. Varierende høyder og objektivbruk.

50599311
Et typisk OBJ – objekt bilde

Oslo, fra 24*36 positiver

En serie med bilder fra 23.07.1995. Testfotografert på Agfa CT-18. Det ble fotografert endel på positivfilm i tiden rundt 1995. “Alle” viste at det var det riktige materialet for digitalisering. Mange endringer på 20 år! oslo

62521303

Skanning eller avfotografering av “dias” 24*36 format

Norgesarkivet består også av noen hundre positiv opptak i 24*36. Vi ha gitt opp skanning av disse på Epson 750 og Epson 850, da resultatet ikke ble bra. Rett og slett fokus problemer. Løsningen ble 60 mm micro objektiv samt en forsats fra Nikon. Endelig har vi en løsning. Skarpt ut i hjørnene også. 2015-09-23 08.56.13

MAP_9335 - Copy

MAP_9335

Norgesarkivet – systematisering

Grip, Kristiansund

Grip, Kristiansund

Alle bildene har sitt unike bildenummer. Dette består alltid av åtte siffer. De ett eller to første angir opphav, i hovedsak type original materiale og etter spesifikke nummerserier. De fire eller fem sifrene i midten angir løpenummer i serien (ofte den enkelte film).

De to siste siffer angir bildenummeret på filmen.

På digitalt materiale er det en løpende nummer serie.

Serienes ett eller to første siffer:

12 = analoge opptak – Mapaid

14 = analoge opptak – Mapaid

16 = analoge opptak – Mapaid

17 = analoge opptak, diverse formater – Mapaid

50 = digitale opptak – Mapaid

57 = analoge opptak – Ariel 4,5*6

58 = analoge opptak – Ariel 135 film

4 = er fortsettelsen på 57 og 58 serien, men der serienummeret er fem siffer framfor det normale fire.

59 = analoge opptak – Ariel 6*7

62 = analoge opptak – Mapaid 6*7. I enkelte tilfeller også 135 film om de er i samme nummerserie

63 = analoge opptak – Mapaid 135 film

Det finnes videre serier som ikke tilhører Norgesarkivet

31 = Danmark

85 = Estland

Store deler av arkivet er ferdig posisjonert ned til enkeltbilder i kartsystem.

Norgesarkivet

alt_2015-09-17-09.45.53-768x1024
Fire skannere, fem laptoper, masse disker og masse kabler. Her nærmer vi oss en kvart million bilder skannet.

Lillehammer, Norge

50698026Blant annet Lillehammer ble gjennomfotografert i forbindelse med flyfotoboka “Lillehammer sett fra oven” ble laget i 2012. Alle bildene inngår i Norgesarkivet. Fofodato er kjent til alle bildene.

Oslo kommune

Iløpet av uka blir “ariel” delen av Norgesarkivet levert til Oslo kommune. Alt går på FTP fra Tallinn. Den grå flaten er Oslo kommune og de gule feltene er fotoseriene, identifisert med serienummer og vanligvis også fotograferingsdato. Bilder fra 80 og 90 tallet.

Oslo_ariel_deliv

 

Bergen 21. juli 2011

50641226I 2011 ble bildene til “Bergen sett fra oven” fotografert. En stor del av dem ble fotografert 21. Junli 2011, en fantastisk dag over Bergen. Flott lys den dagen.

 

JPG filer har sine svakheter

59059625_bad

Skummel feilmulighet i JPG filer. Det grå feltet nederst i bilde. Dette var en vanlig feil tidligere når det var begrenset med RAM i maskinene. Årsaken ligger i at det i bildefilen ligger informasjon om hvor bildet starter og slutter på disken, men det er ingen kontroll av innholdet i bildet. Et eller annet avbrudd i en kopiering kan gi dette som resultat. Det vanligste er at dette heller ikke sees på thumbnails. Skummelt det der.

 

Bildestørrelser, orginalmaterialet og nummersystemet

I hovedssak er det to filmtyper og formater som er brukt, 135 film med negativformat på 24×36 mm og 120 film i 6×7 format 55×70 mm. Alt er skannet med 2400 DPI. Link om DPI

Bildefilene blir pga forskjellen i formatet veldig forskjellige i størrelse.

58 i filnavnets start indikerer 135 film og 59 indikerer 6×7

Film_1

 

Nummersystemet, litt om en av seriene.

Nummerseriene er bygget opp med åtte siffer. De to første viser opphav. de neste fire er serienummert og de to siste løpenummer i serien. Vi har derimot et avvik. 58 serien hadde også en del med femsiffret serienummer. Disse har fått et siffer som viser opphav, 4, med de fem neste som serienummeret. Se bildet under

Film_2

 

Noen feil og avvik på filmmaterialet

59083718

Fremmedlys på filmen. En typisk feil ved 120 film bruk. For løst rullet opp og når filmen taes ut av kameraet trenger det lys inn. Vanligvis bare skade på de siste eksponeringene. Omfanget er på langt under 1%. Dette bilde er et av de med mest skade.  Det er allikevel betydelig bildeinformasjon i bildet og det inngår i en bruksserie.

59083904

 

En annen feil. Vingestagget på flyet har kommet med. Dette er et av de mer ekstreme bildene. Det er allikevel med fordi det inneholder mye bildeinformasjon.

Aker brygge 1995

 

62492004

Oslo kommune har fått levert 3500 bilder fra 1990 til 1991, i fem forskjellige oppløsninger alle med posisjonsdata og fotodato. Fra avtale til leveranse gikk det ni dager. Alt levert fra Estland via FTP.

 

Norgesarkivet

Clipboard01

 

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten har sikret seg bruksrett til det som er av skråfoto fra perioden 1984 til 1996. Oslo kommune Plan- og bygningsetaten has secured the right to use oblique photo from the period 1984 to 1996.

 

Norgesarkivet, Tåsen 1991

622641003

 

norgesarkivet_1991

 

Størstedelen av Oslos boligområder ble fotografert i 1990 og 1991, med oppfølginger i 1992, 1994 og 1995. Det meste er fotografert med Pentax 6×7 og 165 mm objektiv. 10 bilder på filmen, negativenes format er såkalt 6×7 eller litt mer nøyaktig 55mmx70mm

Oppdatering av data tilknyttet Arieldelen

Egenskapstabellen til Arieldelen blir kontinuerlig oppdatert. Kunder som har kjøpt rettigheter til bilder kan på forespørsel få tilsendt oppdaterte data. 150428_LierData linjene: Serienummer = de sentrale sifrene i de unike bildenummerene. Fotodato = Eksakt fotodato der den er kjent. Ved ukjent dato eller inntil videre ukjent dato vil det etterhvert framkomme som 01.01.1985, der 1985 er kjent. Produksjon = Ved “yes” er skanning gjennomført. De øvrige felt er så langt hjepefelt i produksjonen. De kan derimot ved en senere anledning bli bruk til data som f.eks hvilket fly som ble benyttett og eventuelt annet.

Kommuner sikrer seg historiske data

Både Bergen – og Lindås kommune sikret seg sist uke historiske bilder fra 1991 og 1992. Totalt litt over 1000 bilder. Bilder som dette har blitt brukt som dokumentasjon i rettstvister. Rettstvister som grensetvist, brygge og bryggestørrelser og rene straffesaker. Brukere har vært Fylkesmenn, Kommuner, Privatpersoner, jurister og Økokrim.

Bildene leveres i fem oppløsninger, hvorav den største er 4980×6250 piksler, JPG fil på ca 14 mb. Orginalbildene er fotografert med Pentax 6×7 med 165 mm objektiv. Film i 120 format med 10 eksponeringer. Unntaksvis 220 med 20 eksponeringer.

62226507

Norgesarkivet

Velkommen til Mapaid’s side for bildesøk

Databasen innholder mer enn 325.000 bilder som strekker seg helt tilbake til 1996.

Du behøver ikke kunne den nøyaktige adressen. Kun en del av gatenavnet holder, for eksempel gate/veiadresse, Sted etc.

http://no.mapaid.com/

 

Skanning, Norgesarkivet

Her er noe av den tyngste skanningsjobben, skanning av 4,5×6 negativer som er klippet en og en. I tillegg ligger de i separate folilommer. Heldigvis så er det bare noen tusen av disse. 4,5×6 gjorde at en fikk 15 eksponeringer på en film i motsettning til 10 på format 6×7. Filmen såkalt 120 film var den samme. http://en.wikipedia.org/wiki/120_film

Her er et par bilder fra 4,5×6 opptak tatt i 1985

575166036 575167024 SAMSUNG CSC

Norgesarkivet – systematisering

50697474

Alle bildene har sitt unike bildenummer. Dette består alltid av åtte siffer. De ett eller to første angir opphav, i hovedsak type original materiale og etter spesifikke nummerserier. De fire eller fem sifrene i midten angir løpenummer i serien (ofte den enkelte film).

De to siste siffer angir bildenummeret på filmen.

På digitalt materiale er det en løpende nummer serie.

Serienes ett eller to første siffer:

12 = analoge opptak – Mapaid

14 = analoge opptak – Mapaid

16 = analoge opptak – Mapaid

50 = digitale opptak – Mapaid

57 = analoge opptak – Ariel 4,5*6

58 = analoge opptak – Ariel 135 film

4 = er fortsettelsen på 58 serien, men der serienummeret er fem siffer framfor det normale fire.

59 = analoge opptak – Ariel 6*7

62 = analoge opptak – Mapaid 6*7. I enkelte tilfeller også 135 film om de er i samme nummerserie

63 = analoge opptak – Mapaid 135 film

Det finnes videre serier som ikke tilhører Norgesarkivet

31 = Danmark

85 = Estland

Store deler av arkivet er ferdig posisjonert ned til enkeltbilder i kartsystem.

 

Drammen 1991

DrammenDrammen 1991, 111 bilder, ferdig kulturhistorie

622032006

t av bildene, som viser hvilken kvalitet skannede bilder oppnår i dag.

 

Norgesarkivet

Etter en omfattende opptelling og beregning av volum bilder er det klart at det er mellom 1,4 og 1,5 millioner bilder i norgesarkivet.norgesarkivet

Norgesarkivet

Opp mot 1,5 millioner flyfoto er en stor mengde med bilder. Godt over halvparten av bildene er posisjonert med koordinater. Resten ligger med stedsnavn, områdenavn osv. Har startet med å koordinatfeste disse og ser at det er på høy tid. Når vi benytter gamle bilder og nye kart så er ofte forskjellene så store at det kan være vanskelig å orientere seg. Om bildene ikke blir posisjonert er verdien redusert. Posisjoneringen av bildene gjøres etter Mapaid’s standard. Dekningsflatene og bilder legges inn sortert på kommune, kommunenummer, år og type.

Bygdoy104 bilder fra Bygdøy i Oslo fotografert 14. juli 1990. diise flatene er laget med standard størrelse og med typebenevnelsen OBJ (objektfoto)

 

Objektfoto, noe nytt

Objektfoto, et nytt tema for GIS brukerne

Oversiktsbilder, normalutsnitt og enkeltobjekter i en blanding. Alle med punkter som markerer den enkelte type bilder og tyngdepunktet for disse. Bildesettene består av både bredde- og høydebilder. Produktet er utviklet i forbindelse med “settfraoven” bokserien. På bildet ser vi Groruddalen i Oslo. Bildene leveres i de tradisjonelle L1, L2, L3_5 og L5 oppløsningene.

Grønne punkter viser oversiksbilder, ofte som under med horisont. Gule punkter viser “normalutsnitt” og de små røde punktene viser detaljbilder som det siste bildet i denne sammenhengen. I egenskapstabellen ligger blant annet fotodato.

Bilder av denne typen er blant annet etterspurt av planleggere og arkitekter. Denne typen organisering av bildene gir enkel tilgang til bilder og en mulighet til å bygge opp historikk med bilder.

groruddalen

 

50727724 50727931

Norgesarkivet – Mapaid analog delen

Clipboard01

Da er nesten alt av bilder fra perioden 1988 – 1998 skannet. Lager såkalte polygoner (flater) til hvert av bildene. Bildene er dels detaljer og dels oversiktsbilder. Polygonene har en standard størrelse. Her er 124 bilder fra Nesøya / Asker fotografert 2. oktober 1991

https://www.facebook.com/photo.php fbid=10152490506636417&set=a.439420821416.214470.617436416&type=1&theater

Norgesarkivet – Ariel delen

ariel_kart

Da er alt av dekningsflater av Arielden av Norgesarkivet digitalisert. Flatene finnes i heldekkende Norge, Fylkesvis og på kommunenivå. Vi arbeider fortløpende med oppdatering av metadata, som fotodato mm

Norgesarkivet

Enkelte av de første seriene av Ariel delen mangler fotodato. Vi kjenner hvilket år seriene er tatt og vil legge inn fotodato 1.1.XXXX i systemet. Når det gjelder Mapaid delen av arkivet så er fotodato kjent på alt av materiale.

621543036

troms

Troms. Filmene som er knyttet til de grønne områdene er allerede digitalisert. De blå områdene vil bli skannet fortløpende, med prioritering på bestillinger.

 

 

ullensaker

 

Området nord-øst for Oslo, Romerike.

Norgesarkivet

askøyMer og mer av kartdataene er nå overført til digitale media. Fotodato blir lagt inn i fila. Her er det merket ut noen serier fra 4. juli 1989.  25 år siden det 🙂

 

Kartgrunnlag og sluttproduktet

20140623_092549

Skjermdump av kart med polygoner

Skjermdump av kart med polygoner

Øverst papirkart med inntegnet område og avmerket med “serienummer” som er den konkrete film. Dette materialet blir nå overført til digitalt kartverk, såkalt GIS. Da har en muligheten til å sortere på fotodato, selektere bilder, Hente ut på kommuner og mye mer.

 

Status på Norgesarkivet

 

32021254

Norgesarkivet består av negativ fargefilm som delvis er skannet (ca 50%), Resten er digitale opptak. Det resterende av materialet må skannes. Deretter må de digitaliserte bildene ordnes etter de opplysningene som finnes på kart og annet loggført materiale. Hvor mye jobb som ligger i dette er avhengig av hvordan man skal løse dette. Det er flere mulige modeller. Koble alt opp mor kart (GIS) og/eller koble det opp mot kommuner. Hvilke GIS formater, hvilket databasesystem, vedlikehold- og backupsystemer.

Norgesarkivet – Oslo

Frognerparken, Oslo

Frognerparken, Oslo

Oslo sentrum

Oslo sentrum

Litt spesielle bilder. To kameraer ble brukt, linket sammen slik at de eksponerte samtidig. Bildene ble i ettertid skjøtet sammen. Utstyret som ble brukt av to stk Nikon D2x.