Alle bildene har sitt unike bildenummer. Dette består alltid av åtte siffer. De ett eller to første angir opphav, i hovedsak type original materiale og etter spesifikke nummerserier. De fire eller fem sifrene i midten angir løpenummer i serien (ofte den enkelte film).

De to siste siffer angir bildenummeret på filmen.

På digitalt materiale er det en løpende nummer serie.

Serienes ett eller to første siffer:

12 = analoge opptak – Mapaid

14 = analoge opptak – Mapaid

16 = analoge opptak – Mapaid

17 = analoge opptak, diverse formater – Mapaid

18 – analoge opptak – Ariel 4″x5″ = 10,2×12,7 cm, samt andre diverse Ariel.

50 = digitale opptak – Mapaid

57 = analoge opptak – Ariel 4,5*6

58 = analoge opptak – Ariel 135 film

4 = er fortsettelsen på 57 og 58 serien, men der serienummeret er fem siffer framfor det normale fire.

59 = analoge opptak – Ariel 6*7

62 = analoge opptak – Mapaid 6*7. I enkelte tilfeller også 135 film om de er i samme nummerserie

63 = analoge opptak – Mapaid 135 film

Det finnes videre serier som ikke tilhører Norgesarkivet

21 = Sverige

31 = Danmark

82 = Løpsbilder, deltagerbilder av blant annet Oslo Maraton

85 = Estland

92 = Skole/barnehagebilder, klassebilder, gruppebilder og portretter 1980 årene

93 = Skole/barnehagebilder, klassebilder, gruppebilder og portretter 1990 årene

94 = “Bakke” bilder – Familien

95 = “Bakke” bilder – Lasse Tur
955 = Nye digitale bakkefoto

97 = Bilder av annet opphav.

Store deler av arkivet er ferdig posisjonert ned til enkeltbilder i kartsystem.

Ved endel bildeserier har vi ikke kartdata. Via kunderegisteret har vi bladd oss igjennom og notert opp stedsnavn.
Det viser seg at det en stor del fra Nordland, Troms og Finnmark. Trolig har det her blitt brukt kart av annen type en standard 1:50.000. Enkelte 1:50.000 kart er også borte, men det er forsvinnende få. Det vil basert på stedsopplysningene bli produsert en polygon for hver serie. Med det er ca. 40.000 bilder til plassert i databasen.

Her er bilder fra den siste serien som ble skannet av Ariel delen. Totalt har Arieldelen 554820 unike bildefiler. Nå er det opprydding i å fjerne polygoner(kartdata) uten bilder og finne lokalitet på biler uten polygoner. Der er også en serie med bedriftsbilder som faller litt utenfor den vanlige standarden.

L5 ble i sin tid definert som høyoppløselig og da med 2000*3000 piksler. Deretter kom L4, L3, L2 og L1. L1 som minste størrelse. I praksis ble dette til L5, L3_5, L2 og L1. L3_5 kom inn som en skjermtilpasset størrelse. L4 og L3 har ikke vært i praktisk bruk. Bildene i de respektive størrelsene ble lagt i kataloger med disse navnene, L5 osv. I råmaterialet kan det ligge andre kataloger også, som L5R som vil være ubehandlede L5 jpg filer. Om det også ligger RAW eller en NEF katalog der vil dette være raw filer fra henholdsvis Sony og Nikon. De siste årene er også L6 tatt i bruk, dette fordi bildene er så store at man i praksis bruker en nedskalert L5 i praktisk arbeid, men ønsker å ha tilgang til de høyest oppløselige også.

Skannet materiale varierer i størrelse basert på negativenes størrelse. Film blir skannet i 2400 DPI, konkludert etter tidsbruk og oppløsning. Vi ser filmens kornstruktur og har da i det hele hentet ut det meste av negativene. Scannet 6*7 materiale ligger på ca 6000*5000 piksler og blir da lageret urørt som i katalog med navn L6R, L6 eller L6K er da navnet på katalogen med bilder som er kontrasthevet.

L6 – de største bildefilene, der det er aktuelt
L5 – bredde på ca 3000 piksler
L3_5 – bredde på 1135 piksler
L2 – høyde på 256 piksler
L1 – høyde på 128 piksler

Etter fotoopptak

Rett etter fotoopptak blir bildene kopiert over på disk. Det etableres en katalog som får et løpenummer og med en kort innholdsbeskrivelse. Bildene legges rett under i en katalog som f. eks L5R. Deretter endres filnavnet til den løpende nummerserie som benyttes. Etter dette kjøres det backup. Først når dette er gjort formateres minnekortene opp.

Tildeling av prosjektnummer og bildenummer blir gitt i et regnearkoppsett. Antall bilder blir lagt inn manuelt og bildenumrene benyttes til kontroll av antallet.
Datasett
Det varierer litt hva som finnes av datasett i eller til bildefilene. Skannede filer er i utgangspunktet tomme for data i EXIF og IPTC (Standard data struktur i bildefiler). Fra 1996 er dels data eksternt fra filene og eller i bildefilene. Dette benyttes til å plassere bildene i kartet og gi retning bildene er fotografert i.

Sluttproduktet
Etter posisjonering av bildene i GIS, lagres bilder og datasett kommunevis, etter standard oppsett.
Datasettet kan lagres i WGS sone 32, WGS sone 33 samt tilhørende SOSI filer. Alt av bildeformater genereres opp.

Bilder og data ligger i denne strukturen, her under fylke med fylkesnummer: 03

Deretter med kommunenummer og navn: 03 – Oslo+Videre år, type bilder, bildekataloger og metadata

Bildene er normalt i jpg format. I tillegg kan det ligge kataloger med såkalte «raw» filer. Skannet materiale vil som regel inneholde rå skannet i en L6R katalog.

Datakatalogen inneholder, såkalt Shape fil sett og SOSI fil.

Dette sluttproduktet er i dataformater, kjent som industristandarder.

Totalt startet det med i overkant av ca 600.000 analoge bilder.
Av Ariel delen med utgangspunkt ca 500.000 bilder, er det de siste 8.000 som nå blir skannet. Skanningen blir ferdigstilt i løpet av september 2017. Alle skann har systematisk blitt gjennomgått og der en finner avvik, blir bildet skannet på nytt.

Alle digitale kart blir oppdatert daglig. Kartdata og bilder er systematisk organisert inn under den enkelte kommune. Vi har holdt oss til kommuneinndelingen pr. 2013. Oppdateringer ved kommuneendringer er enkel i og med at digitale bildedata er knyttet til koordinater.

Utfordringene nå er serier avmerket i kartet som vi ikke har bilder til. Bilder vi har, som ikke har kartdata samt noen serier med dublettnummer. Det siste er mest representert i starten av fotograferings perioden.

Det ligger også med en større serie industri foto, som i hovedsak er registert med bedriftens navn. Disse kan bli plassert med enkeltpolygon.

Alle bildene har sitt unike bildenummer. Dette består alltid av åtte siffer. De ett eller to første angir opphav, i hovedsak type original materiale og etter spesifikke nummerserier. De fire eller fem sifrene i midten angir løpenummer i serien (ofte den enkelte film).

De to siste siffer angir bildenummeret på filmen.

På digitalt materiale er det en løpende nummer serie.

Serienes ett eller to første siffer:

12 = analoge opptak – Mapaid

14 = analoge opptak – Mapaid

16 = analoge opptak – Mapaid

17 = analoge opptak, diverse formater – Mapaid

18 – analoge opptak – Ariel 4″x5″ = 10,2×12,7 cm, samt andre diverse Ariel.

50 = digitale opptak – Mapaid

57 = analoge opptak – Ariel 4,5*6

58 = analoge opptak – Ariel 135 film

4 = er fortsettelsen på 57 og 58 serien, men der serienummeret er fem siffer framfor det normale fire.

59 = analoge opptak – Ariel 6*7

62 = analoge opptak – Mapaid 6*7. I enkelte tilfeller også 135 film om de er i samme nummerserie

63 = analoge opptak – Mapaid 135 film

Det finnes videre serier som ikke tilhører Norgesarkivet

21 = Sverige

31 = Danmark

82 = Løpsbilder, deltagerbilder av blant annet Oslo Maraton

85 = Estland

92 = Skole/barnehagebilder, klassebilder, gruppebilder og portretter

94 = “Bakke” bilder – Ulf Tur

95 = “Bakke” bilder – Lasse Tur
955 = Nye digitale bakkefoto

Store deler av arkivet er ferdig posisjonert ned til enkeltbilder i kartsystem.

Da er siste delen av Ariel delen på plass for skanning. Av eget materiale er det bare 400-500 film igjen. Etter dette kommer geoposisjonering og sortering på kommuner. Dette er kjent fra tidligere.

De siste kartene er nå på plass. Resten av skanningen blir gjennomført, dels med prioritering på ferdigstilling av enkeltkommuner. Bilder og metadata har høy kvalitet.

Skanningen av Ariel delen nærmer seg ferdig. Ca 200 kg negativer igjen.

Kode 18 består av noen hundre 4″x 5″ av tidlig Ariel
Ser ut til å bestå av enkeltobjekter som industribygg, parker o.l.

18 – analoge opptak – Ariel 4″x5″ = 10,2×12,7 cm samt andre diverse Ariel.

Norgesarkivet består av 1,5 millioner flyfoto/skråfoto. Bilder fra det meste og det beste av Norge. Et unikt tidsbilde fra perioden 1983 og fram til 2013. Av disse er ca 1 million bilder GEO referert, resten er på vei. Ca halvparten av materialet er basert på analog film. Av dette materialet er det ca 220.000 som pr i dag ikke er skannet, men det er på vei.

Alle bildene har sitt unike bildenummer. Dette består alltid av åtte siffer. De ett eller to første angir opphav, i hovedsak type original materiale og etter spesifikke nummerserier. De fire eller fem sifrene i midten angir løpenummer i serien (ofte den enkelte film).

De to siste siffer angir bildenummeret på filmen.

På digitalt materiale er det en løpende nummer serie.

Serienes ett eller to første siffer:

12 = analoge opptak – Mapaid

14 = analoge opptak – Mapaid

16 = analoge opptak – Mapaid

17 = analoge opptak, diverse formater – Mapaid

18 – analoge opptak – Ariel 4″x5″ = 10,2×12,7 cm, samt andre diverse Ariel.

50 = digitale opptak – Mapaid

57 = analoge opptak – Ariel 4,5*6

58 = analoge opptak – Ariel 135 film

4 = er fortsettelsen på 57 og 58 serien, men der serienummeret er fem siffer framfor det normale fire.

59 = analoge opptak – Ariel 6*7

62 = analoge opptak – Mapaid 6*7. I enkelte tilfeller også 135 film om de er i samme nummerserie

63 = analoge opptak – Mapaid 135 film

Det finnes videre serier som ikke tilhører Norgesarkivet

21 = Sverige

31 = Danmark

85 = Estland

94 = “Bakke” bilder – Ulf Tur

95 = “Bakke” bilder – Lasse Tur

Store deler av arkivet er ferdig posisjonert ned til enkeltbilder i kartsystem.

Definisjonene av bilde typer ble etablert i 1995 – 1996. Målet var å få rimelig ensartede bilder i form av utsnitt og detaljgrader. Bildeoppløsningen har økt med årene uten at dette har påvirkning på utsnittet.

Bildetypene er:
NOR – Normalfoto. Flyging i 1000-1200 fot med 85 mm til fullformat. Normalt et bilde hvert tredje sekund
OVR – Oversiktsfoto. Flyging i 1600-2000 fot med 50 mm til fullformat. Normalt et bilde hvert sjette sekund.
OBJ – Objektfoto. Varierende høyder og objektivbruk. Typisk er enkeltbilder som viser hele havneanlegg, fjellområder med også ned til detaljer som enkelte veikryss.
VER – Vertikal. Bilder tatt rett ned. Varierende høyder og objektivbruk.

Et typisk OBJ – objekt bilde

http://www.fotografi.no/arkiv/imponerende-flybilder-av-hovedstaden

En serie med bilder fra 23.07.1995. Testfotografert på Agfa CT-18. Det ble fotografert endel på positivfilm i tiden rundt 1995. “Alle” viste at det var det riktige materialet for digitalisering. Mange endringer på 20 år!

Norgesarkivet består også av noen hundre positiv opptak i 24*36. Vi ha gitt opp skanning av disse på Epson 750 og Epson 850, da resultatet ikke ble bra. Rett og slett fokus problemer. Løsningen ble 60 mm micro objektiv samt en forsats fra Nikon. Endelig har vi en løsning. Skarpt ut i hjørnene også.

Ny kode 17 er lagt til. Dette er en samlepost for film som ikke faller inn under noen annen definisjon. Et av eksemplene er 55*170 mm, som på bildet. Fire bilder på filmen (120).

Done stuff! Some of a total of 1500 kg analog material, all aerial photo.

Grip, Kristiansund

Alle bildene har sitt unike bildenummer. Dette består alltid av åtte siffer. De ett eller to første angir opphav, i hovedsak type original materiale og etter spesifikke nummerserier. De fire eller fem sifrene i midten angir løpenummer i serien (ofte den enkelte film).

De to siste siffer angir bildenummeret på filmen.

På digitalt materiale er det en løpende nummer serie.

Serienes ett eller to første siffer:

12 = analoge opptak – Mapaid

14 = analoge opptak – Mapaid

16 = analoge opptak – Mapaid

17 = analoge opptak, diverse formater – Mapaid

50 = digitale opptak – Mapaid

57 = analoge opptak – Ariel 4,5*6

58 = analoge opptak – Ariel 135 film

4 = er fortsettelsen på 57 og 58 serien, men der serienummeret er fem siffer framfor det normale fire.

59 = analoge opptak – Ariel 6*7

62 = analoge opptak – Mapaid 6*7. I enkelte tilfeller også 135 film om de er i samme nummerserie

63 = analoge opptak – Mapaid 135 film

Det finnes videre serier som ikke tilhører Norgesarkivet

31 = Danmark

85 = Estland

Store deler av arkivet er ferdig posisjonert ned til enkeltbilder i kartsystem.

Fire skannere, fem laptoper, masse disker og masse kabler. Her nærmer vi oss en kvart million bilder skannet.